Tenkte jeg endelig skulle få lagt ut noen blomster fra kurset i helgen. Torill lærte oss å tusje blomster på frihånd for deretter å markere dem med sort penn. Selv om alle protesterte og sa de ikke kunne tegne noe som helst så fikk alle sammen frem utrolig flotte blomster. Vi lærte på denne måten å blande farger. Dette var utrolig morro, hvem visste at å tegne blomster kunne være så morro?? Da jeg kom hjem igjen tenkte jeg at jeg skulle tegne blomster med de fargene jeg har på tusjene. Tenkte det også kan bli en fin palett for fargene jeg har.
Men, det viste seg å bli litt vanskeligere enn jeg trodde. For loppa i huset (shæfertispen jeg adopterte for et par mnd siden) hadde veeeeeldig lyst til å hjelpe til... Hun ville også ha farger, så hun stjal den ene tusjen etter den andre. Hun ville også svært gjerne sitte på fanget mens jeg skulle tegne. Når hun skjønte at dette ikke var aktuelt, så stakk hun like godt av med arket jeg satt og tegnet på...
Jeg er nå ganske sikker på tre ting...
1. Bikkja MÅ lide av en form for hyperaktivitet (hehe jeg er sikker på ADHD)
2. Bikkja må være en slags rar blanding av en hyper hund og en rabiat kattunge
3. Jeg skal løpe og kjøpe flere tusjer så fort dem får inn flere på Papirgleder
Tilbake til tusjene igjen. De er utrolig artige å bruke, i tillegg så blir jo resultatet kjempeflott;-) Det lille settet jeg har på tolv tusjer har farger som passer rimelig bra sammen og som blir en fin blanding, men jeg trenger jo så klart noen flere;-)
Legger inn et par bilder av noen av blomstene jeg har rukket å tegne (uten hjelp fra loppa)
Har prøvd å vært så lur at jeg har skrevet fargekombinasjonen bakpå, sånn at jeg vet hvilke farger jeg MÅ kjøpe... Noen ble farget på kurset, og noen med de tusjene jeg fikk av min kjære.
Jeg klarte få med meg noen ekstra brune og grå etter kurset, alltid kjekke farger å ha;-)
Lille loppa, som her ser grååååådig uskyldig ut... Med en gang jeg tar opp fotoapparatet så stormer hun til og begynner å posere... Et merkelig, men grådig skjønt vesen dette her... Selv om hun er blottet for ro i sin sjel;-) Jeg pleier å fortelle henne at det er godt hun er pen å se på;-)
Bildene er ikke av verdens beste kvalitet dessverre. Kameraet begynner å dra på årene, og har begynt å vise seg preget av alle turer, fester og turer i skogen som det har måtte være med på... Men det nærmer seg jo jul, så kanskje et nytt kan stå på ønskelisten...
Takk for koselige kommentarer på forrige innlegget;-) Alltid så kjekt med kommentarer;-)
Og en liten hilsen til min navnesøster fra kurset, så kjekt å høre fra deg... Fant ikke ut hvor jeg kommenterte tilbake hos deg, så jeg sender deg en liten hilsen her jeg;-)